Hvorfor er dette viktig?
Grunnlaget for fravær av restriktiv og krenkende praksis er forskning og erfaring som viser at det reduserer sannsynligheten for at atferd som utfordrer vil forekomme, at det bygger gode relasjoner og dermed økt livskvalitet.
«Relasjonen, det er gulvet alle terapier står på« (Bakken, T. L., SOR 2021)
Det er derfor viktig at omgivelsene domineres av personfokusert støtte, med målsetting om å bygge trygg relasjon og god allianse med tjenestebruker. Mennesker med utviklingshemming og/eller autismespekterdiagnose (ASD) er sårbare, og har individuelle vansker av varierende grad og alvorlighet. Sosiale forståelses vansker, lærings vansker, manglende eller nedsatte kommunikasjonsferdigheter, somatiske og psykiske helseutfordringer. Mennesker med utviklingshemming, og i mange tilfeller andre tilleggs diagnoser, er derfor sårbare for å utvikle utfordrende atferd. Dette kan være med på å begrense livskvaliteten, utvikle farlige situasjoner og begrense muligheten til et sosialt liv.
(Matson, LoVullo, Boisjole, & Gonzalez, 2008).
Hva må vi vite?
Fravær av restriktiv og krenkende praksis har fokus på lav affektiv personfokusert tilnærming, med relasjonell og traumebevisst forståelsesramme.
Traumebevisst forståelse innebærer kunnskap om traume sensitive områder i den tredelte hjernen, hvordan emosjoner aktiveres, hvordan emosjonene påvirker personens atferd og uttrykk i samhandling med nær personer. Traumebevisst forståelsesramme kan hjelpe oss å forstå hvorfor personen er: Hyperaktivert, med uro, aggresjon, atferd som utfordrer, tankekjør eller impulsivitet. Fight, flight, freeze modus. Hypoaktivert eller immobilisert ved nedstemthet, tomhet, fjernhet, dissosiasjon m.m., eller om personen er inne i toleransevinduet. Toleransevinduet som verktøy eller ramme for å forstå personens uttrykk eller aktivering, kan hjelpe oss med en traumebevisst tilnærming som hjelper personen tilbake i toleransevinduet. Vi kan derfor si at toleransevinduet er den optimale sonen å være i for å kunne lære eller motta støtte og veiledning (Nordanger, D. Ø., 2014).
Hvordan gjør vi dette?
Dobbel fokus – Vi må selv være i optimal aktiveringskurve for å kunne gi god reguleringsstøtte
Emosjonsregulering fremfor fokus på endring ved konsekvenser
Personen er ikke vanskelig – Personen har det vanskelig