2. Aktiv støtte

Aktiv støtte skal brukes som utgangspunkt i all samhandling, med alle tjenestemottakerne.

Aktiv støtte er ikke en «offisiell» del av opprinnelige Positiv atferdsstøtte, men etter inspirasjon fra Julie Beadle Brown og Nick Gore ved Tizard Centre, University of Kent, har vi likevel valgt at vi skal ta dette inn som en del av  PAS i Trondheim. Vi ønsker å bruke denne tilnærmingene for å oppnå målene om aktiv deltagelse og god livskvalitet, som er sentrale i PAS.

Aktiv støtte er en evidensbasert og universell tilnærming som kan benyttes for å sikre engasjement og aktiv deltakelse i relasjoner, aktiviteter og samfunnet. Tilnærmingen beskrives som tilpasset støtte for lykkes i aktiviteter og situasjoner i eget hjem, skole og i arbeid. («aktiv støtte», Naku.no)

Aktiv støtte beskrives som tilpasset støtte for å lykkes i aktiviteter og situasjoner. 

Det handler om å aktivt ta del, framfor å bare være til stede eller passivt klar over hva som skjer. 

Her kommer noen eksempler: 

• Å gjøre ting selv så mye som en kan, framfor at ting blir gjort for en.
• Nok støtte til å oppleve at engasjement blir vellykket. 
• Engasjement må være meningsfylt for den enkelte tjenestemottaker for å ha noen verdi, og må kunne føre til flere muligheter for positive aktiviteter og samhandling med andre mennesker. 
• Det å gjøre ingenting (inkludert venting), dersom dette ikke er valgt/ønsket av tjenestemottaker, kan oppleves som lite meningsfylt og kan føre til selvstimulering, passivitet eller annen atferd som utfordrer.

Det å være engasjert og deltakende er viktig fordi: 

•  Det holder oss mentalt våkne og i fysisk form.
•  Det er viktig for vår personlige utvikling.
•  Det gir oss en følelse av personlig verdi og identitet.
•  Det gir en opplevelse av å være en del av samfunnet.
•  Det utvikler våre talenter og gir oss mulighet til å vise hva vi kan.
•  Det er en måte å ta vare på oss selv og våre daglige behov.
•  Det etablerer felles interesser med andre mennesker.
•  Og det danner grunnlag for vennskap og samhørighet.
•  Ikke minst er det viktig for hvordan vi opplever livskvalitet.

Tilnærmingen «Aktiv støtte» handler om å gi tjenestemottakeren den nødvendige støtten og muligheten til at de skal kunne engasjere seg i aktiviteter og relasjoner rundt seg, på en god måte gjennom fire prinsipper (naku.no):

Hvert øyeblikk har sine muligheter

Gi tjenestemottakeren mulighet for meningsfullt engasjement, opplæring og deltakelse i:

• Relasjoner; samtaler og samhandling med mennesker rundt seg
• Dagliglivets aktiviteter; personlig hygiene, matlaging, renhold, innkjøp osv. 
• Fritidsaktiviteter hjemme og i samfunnet
• Arbeid og arbeidsrelaterte aktiviteter

Dette prinsippet utfordrer tjenesteyternes måte å tenke om aktivitet og interaksjon på. En skal se på alt som foregår i løpet av en dag som en mulighet til å bli involvert. En skal kontinuerlig se etter muligheter og måter å tilrettelegge på, slik at personen med utviklingshemming skal kunne delta på den måten de kan. Dette i stedet for å konstruere «aktivitetsperioder» eller tilstelninger der en deltar på utsiden av det som foregår i miljøet og i samfunnet. Det handler om kontinuerlig å se etter muligheter for engasjement og deltagelse i alle relasjoner og situasjoner. (naku.no)

Husk at det å gi mulighet for hvile også er aktiv støtte.

Lite og ofte

Alt som skjer gjennom dagen, og hver enkelt aktivitet kan deles opp i mindre deler eller trinn. 

I stedet for å se på hele aktiviteten, f.eks «lage kaffe» ser en på de enkelte trinnene som må utføres i den aktuelle aktiviteten, og deretter tilrettelegge for deltagelse på de trinnene hvor det er mulig.

Ut fra dette kan nesten alle aktiviteter/oppgaver deles opp i: 

-hva tjenestemottakeren kan klare alene.

-hva tjenestemottakeren trenger hjelp for å utføre.

-hva vi må gjøre for tjenestemottaker. 

Tjenesteytere kan bruke et språk som er for komplisert. Det medfører at personer med utviklingshemming bruker energi på å finne ut av hva som er ønsket av dem, og tolker tjenesteyternes kroppsspråk, stemmeleie, tonefall, blikk, eller konteksten det formidles i. Når en skal invitere personer inn i en aktivitet kan sensitiv invitasjon benyttes. Følgende tre prinsipper egner seg ved sensitiv invitasjon til engasjement og deltakelse:

• Gjør det lett – påse at du først får personens oppmerksomhet, bruk deretter tilpasset kommunikasjon, gester og kommunikasjonshjelpemiddel som f.eks. bilder, pecs og konkreter.
• Reduser krav og kompleksitet – ikke gi for mye informasjon om hva som skal skje. Lag det enkelt for personen å ta valg og for å starte på engasjementet.  Det viktigste er at dette tilpasses den enkelte. 
• La situasjonen tale for seg selv- ha alt klart, slik at det tydelig hva som blir tilbudt, og hva personen trenger å gjøre. Ideelt presenteres oppgaven og materialet til oppgaven samtidig (Ashman & Beadle – Brown, 2015).

​Oppsummert handler prinsipp to «lite og ofte» om at tjenesteyterne skal:​

• Starte i det små​.
• Støtte personen i å engasjere seg i deler av relasjonen, aktiviteter og situasjoner​.
• La personen velge seg inn og ut av relasjonen og aktiviteten. 
• Legge til rette for mange korte muligheter for deltagelse i løpet av dagen i stedet for å legge opp til lange økter​.
• Tilpasse måten en utfører ting på for å skape flere muligheter til å delta og involvere seg. (Naku.no)

Gradert hjelp og støtte

Aktiv støtte legger vekt på å bidra til at personer med utviklingshemming deltar i meningsfylte aktiviteter og relasjoner gjennom å gi riktig mengde og type støtte til rett tid.​

• For mye hjelp reduserer brukerens selvhjulpenhet, og muligheten til å utvikle seg.
• For lite hjelp og støtte kan føre til at personen mislykkes med oppgaven​, og mindre sannsynlighet for at personen vil delta ved neste gang det inviteres til deltakelse og engasjement.

De fleste personer trenger mer støtte når de deltar i en aktivitet for første gang enn dersom de deltar i en aktivitet de har utført tidligere. Støtten som gis må derfor tilpasses den aktuelle aktivitet, situasjon og personens faktiske funksjonsnivå. (Naku.no)

Det er ulike måter å gi støtte på, f.eks:

• Forenkle/tilrettelegge situasjonen/oppgaven
• Visuelt med bilde/skrift/symboler/peking
• Verbal instruksjon/guiding 
• Fysisk støtte, direkte eller indirekte
• (Full hjelp)

Hver av disse måtene kan også graderes og må tilpasses oppgavens trinn og personen som støttes.

Maksimering av valg og kontroll

Selvbestemmelse ved å foreta valg og ha kontroll i ulike situasjoner er en viktig del av alle menneskers liv.

Vi kan ikke alltid velge hva vi gjør, men i større grad når, hvor og hvordan.

Gjennom aktiviteter og relasjoner har tjenestemottakerne  en verdifull mulighet til å lære at de har valg og kontroll (innenfor gitte rammer).

I enhver situasjon er det vår jobb å se etter muligheter for personen til å uttrykke sine ønsker/preferanser, og bli lyttet til. 

For å lykkes med det fjerde prinsippet er det viktig at tjenesteyterne gir støtten på mest mulig lik måte, dette for å skape forutsigbarhet og trygghet. Når det lages rutiner og dagsplaner for personer som trenger støtte må disse være tilpasset personens ønsker og behov, og at personen er involvert i arbeidet. Det å øke mulighetene til at personer med utviklingshemming blir støttet til å utøve kontroll over hva de gjør og hvordan de gjør det er ikke bare en metode for å øke engasjementet i meningsfull aktivitet og relasjoner, men også en viktig del av dimensjonen livskvalitet (Mansell and Beadle- Brown 2012).

Dette er selvbestemmelse i praksis. 

Informasjon hentet fra Naku.no